fredag 29. oktober 2010

Sanguine about how to handle the radioactive wastes

A new book by big name in the movement stake out the boundaries of that debate. On the pro-nuclear side stands Whole Earth Discipline: An Ecopragmatist Manifesto, by Stewart Brand.

Stewart Brand is fairly sanguine about how to handle the radioactive wastes produced by nuclear power plants. He regards efforts to somehow isolate nuclear wastes for thousands of years as not just absurdly costly, but also wrongheaded, arguing instead that we should figure out how to store it for a couple of hundred years and leave to future generations the choice of what to do with the used fuel. “If we and our technology prosper, humanity by then will be unimaginably capable compared to now, with far more interesting things to worry about than some easily detected and treated stray radioactivity somewhere in the landscape,” writes Brand. “If we crash back to the stone age, odd doses of radioactivity will be the least of our problems. Extrapolate to two thousand years, ten thousand years. The problem doesn’t get worse over time, it vanishes over time.”
Once an opponent of nuclear power, Stewart Brand is now a big backer. With regard to the safety, cost, waste handling, and weapons potential of nuclear power, Brand writes, “I’ve learned to disbelieve much of what I’ve been told by my fellow environmentalists.” On safety, Brand notes, “year after year, the industry has had no significant accidents” in the operation of the world’s 443 civilian nuclear plants. “Radiation from nuclear energy has not killed a single American,” asserts Brand. He does look at the after-effects of the 1986 explosion at the Chernobyl nuclear plant which released a lot of radiation over swathes of northern Europe. He finds that the dire predictions that hundreds of thousands would die of radiation induced cancers turned out to be false. Weighing the safety tradeoffs between nuclear power and man-made global warming, Brand cites this observation from environmentalist Bill McKibben: “Nuclear power is a potential safety threat, if something goes wrong. Coal-fired power is guaranteed destruction, filling the atmosphere with planet-heating carbon when it operates the way it’s supposed to.”

In the anti-nuke corner we have Al Gore, who pointedly cites "the grossly unacceptable economics of the present generation of reactors." He begins his chapter on the nuclear option: "In the world’s debate over how to produce electricity without generating massive quantities of greenhouse gas pollution, there is a radioactive white elephant in the middle of the room: nuclear power." A white elephant is generally an object that costs more to maintain than it is worth. And it turns out that nuclear energy’s excessive cost is one of two the chief arguments that Gore deploys against it. The second is the risk that nuclear fuel might be diverted to produce nuclear weapons. Gore quite rightly acknowledges that nuclear power is safe and that the issue of how to store nuclear waste could be solved.

Gore notes that in the 1960s, the old Atomic Energy Commission predicted that the United States would have 1,000 nuclear power plants operating by the year 2000. That didn’t happen. Instead only 104 plants are currently operating and they generate about 20 percent of the nation’s electricity. Construction costs for building a nuclear power plant have increased from $400 million in the 1970s to $4 billion by the 1990s and building times doubled. Gore highlights bottlenecks that could choke any nuclear renaissance, including the fact that critical components such as containment facilities to house reactors are currently being produced by only one Japanese company.

Ref:

onsdag 27. oktober 2010

Farlige konsekvenser av radioaktiv kraftproduksjon






Informasjon om farlige og meget langvarige konsekvenser av radioaktiv kraftproduksjon blir enda i dag tilbakeholdt, selv for mennesker som bor i nærheten av atomkraftanlegg. I Sellafield visste f.eks. ikke innbyggerne som vi var i kontakt med at det ble sluppet ut store mengder atomavfall direkte til havet. Derfor skaper vi nå en InfoArena ikke bare for atomeksperter, men også for den vanlige mann og kvinne.





Menneskelige feil er i dag årsak til 8 av 10 alvorlige hendelser.


De fleste produsenter av kjernekraft har endret sin strategi fra at en ulykke ikke kan hende, til at det nettopp kan hende. Det finnes mange årsaker til dette fra menneskelige feil, terroraksjoner, tekniske feil m.fl. Menneskelige feil er i dag årsak til 8 av 10 alvorlige hendelser. Arbeiderne ved Sellafield bekrefter at arbeidet med kjernekraft er farlig. Det gjelder å forutse det verste som kan skje. Hver gang det skjer utslipp av radioaktive nuklider til miljøet øker faren for kreft. WHO anbefaler alle mennesker som bor nærmere enn 500 km til et kjernekraft-anlegg å ha jod tilgjengelig i fall en katastrofe. Kreft er ikke bare den eneste form for konsekvenser som har økt i Tjernobyl-område, men også f.eks. grå stær og barn som er født etter ulykken har også problemer med skoldbukkjertelen og har hodesmerter.

Den radioaktive partiklene vil kunne falle ned over hav- og landområder i Norge og Norden og ødelegge områdene kanskje for generasjoner.

Informasjon om farlige konsekvenser av radioaktiv kraftproduksjon blir enda i dag tilbakeholdt, selv for mennesker som bor i nærheten av atomkraftanlegg. I Sellafield visste f.eks. ikke innbyggerne som vi var i kontakt med at det ble sluppet ut store mengder atomavfall direkte til havet.

Den største kortsiktige faren for menneskene vil være å komme i kontakt med de radioaktive partiklene som vil kunne falle ned over Norge. Den kan være partiker som plutonium, strotium, cesium o.l.

Vi, biskop Tor Berger Jørgensen og Per-Kaare Holdal, reiser nå til Sellafield 1. desember for å bli orientert om status og også omvisning av de kritiske delene av anlegget. Mest sannsynlig blir også fylkesråd for kultur og miljø i Nordland, Marit Tennfjord, med.

Statens Strålevern la fram en beskrivelse av en mulig hendelse eller ulykke ved Sellafield. Dette scenario kan få enorme konsekvenser for norske hav- og landområder som tilsvarer 50 ganger Tjernobyl. Sikkerhetskulturen ved Sellafield sier at denne hendelsen må det tas hensyn til og han kritiserte også Sellafield for ikke å gi tilstrekkelig informasjon til norske myndigheter. http://www.nrpa.no/dav/a368e9b53c.pdf

En mulig eksplosjon ved f.eks. ved tankene med høyradioaktiv væske tar det bare 9 timer hvis vindretningen er ufordelaktive, nemlig sørvest vinder mot norskekysten. Ingar Amundsen fra Statens Strålevern forteller at Norge sliter enda med konsekvensene fra Tjernobyl.

Det er i hovedsak en ulykke ved lageranlegget B215 som kan true Norge. Her lagres rundt 1 000 kubikkmeter høyaktivt avfall i 21 ulike tanker. Skulle så mye som 10 prosent av alt innholdet i tankene lekke ut, så vil det skape betydelige problemer på lang sikt, ikke minst innenfor landbruk og matvareproduksjon. Store deler av landet ville blitt berørt dersom værtypen var en annen enn i ulykkesscenariet. Ulykkehendelsene ved Sellafield har vært mange og radioaktivt materiale kan slippe ut av anlegget, for eksempel ved brann eller en eksplosjon.


søndag 24. oktober 2010

Sellafield site step closer to new nuclear power plant


The Government confirmed monday 18 October 2010 that Sellafield is suitable for a new nuclear power station.

A 500-acre site north of the existing west Cumbrian complex has been included on a list of eight sites earmarked for new reactors.

Two other Cumbrian locations on a preliminary list – Braystones, near Egremont, and Kirksanton, near Millom – have been deemed inappropriate and removed the process, as reported in the News & Star last week.

From Lofoten mot Sellafield - the guardians of our common Seas are worried about the site to day, and we hope that Sellafield not will be chosen.

More in the News & Star