lørdag 27. februar 2010

MENER OBAMA AT ATOMKRAFT SKAL REDDE VERDEN?

– REN ENERGI NÅ, MEN KOMMENDE GENERASJONER FÅR REGNINGEN OG PROBLEMENE

Alt tyder nå på at atomkraft skal bli verktøyet som skal redusere klimaendringene, nå har også Obama sagt sitt. Verden trenger mer og renere energi, men atomkraftverk bør ikke bli redningsplanken. Den kommer i så fall til å føre til solide problemer for framtidens generasjoner.

Totalt finnes det 436 atomkraftverk spredd på 30 land som produserer 6 prosent energi som forbrukes i verden. Alt tyder på at denne andelen vil øke. Kina alene skal bygge 34 atomkraftanlegg de neste tiårene, mens ytterligere 90 utredes. Verden trenger mer og renere energi, og atomkraft betegnes av flere som pålitelig og prisgunstig i forhold til f.eks. sol- og vindenergi.

Vårt hovedargumenter mot atomkraftverk er at dette ikke må ta fokus bort fra satsning på alternativ energikiler. Det andre argumentet mot er at det enda ikke finnes en sikker lagring av brukt atombrensel, til tross for at atomkraft har vært brukt i vel 60 år. Både anfallsproblemet og den endelige regningen overlates til kommende generasjoner. Dette er vårt største akepunkt mot atomkraft. Mangelen på trygge lagringsmuligheter og håndtering av det høyradioaktive avfallet, samt etterarbeidet med utrangerte anlegg. Det finnes i dag ikke et eneste permanent lager for atomavfall i verden. I tillegg er vannforbruket i forbindelse med kjøling av prosessen enormt. I Frankrike bruker de halvparten av landets totale vannforbruk til nedkjøling av atomanleggene. Noen av anleggene har lukkede systemer, men der vannet slippes ut i naturen igjen er varmere enn ved inntak og dermed et bidrag til global oppvarming. Vann omtales av flere som en krise for atomkraftindustrien.

International Atomic Energy Agency (IAEA) hevder i følge magasinet Foreign Policy, at det må settes i drift en atomreaktor hver 14. dag frem til 2050 for at atomkraftverk skal gi noe bidrag av betydning for reduksjon av klimagasser. Reaktorene som er under planlegging er engang ikke nok for å erstatte de gamle som må fases ut.

De gamle anleggene som må fases ut etter et hvis antall år vil koste framtidige generasjoner enormt. Bare i Sellafield holder de enda på å bygge ned et anlegg som hadde en stor atomulykke i 1957. Dette koster i dag britiske skattebetalere enormt.

I følge OECDs kjernekraftbyrå koster det nå 4 til 6 milliarder dollar å bygge et kjernekraftverk. Oppstartsfasen er ca. 10 til 15 år før spaden kan sette i jorda og selve byggingen tar fem til seks år. Nedbyggingskostnadene etter at atomkraftverket må bygges ned omtales som «surrealistisk kostbar». I 2002 vurderte britene at det ville koste 48 milliarder pund eller ca. 400 milliarder kroner å rydde opp et gammelt atomkraftverk.

fredag 26. februar 2010

Fra Lofoten mot Sellafield, EU og Brussel


(foto: Miljøsøyla i Stamsund)

Director General Mohamed El Baradei (IAEA) said in a video presentation at the American Nuclear Society meeting in New Orleans in November 2003 :

We cannot afford another accident, there is still a lot of work that needs to be done in the area of safety, particularly in the area of applying safety standards and safety culture uniformly across the industry.

En mulig ulykke ved det britiske atomanlegget Sellafield kan bli verre for Norge enn Tsjernobyl-ulykken var i 1986, advarer Statens strålevern. En Sellafield-ulykke vil i verste fall kunne sende inntil 50 ganger mer radioaktivt nedfall over Norge enn hva som var tilfellet i det hardest rammede området etter Tsjernobyl.

Det er i hovedsak en ulykke ved lageranlegget B215 som kan true Norge. Her lagres rundt 1 000 kubikkmeter høyaktivt avfall i 21 ulike tanker. Skulle så mye som 10 prosent av alt innholdet i tankene lekke ut, så vil det skape betydelige problemer på lang sikt, ikke minst innenfor landbruk og matvareproduksjon. Store deler av landet ville blitt berørt dersom værtypen var en annen enn i ulykkesscenariet. Ulykkehendelsene ved Sellafield har vært mange og radioaktivt materiale kan slippe ut av anlegget, for eksempel ved brann eller en eksplosjon.

- En ulykke ved Sellafield er heldigvis ikke veldig sannsynlig, sa miljøvernminister Erik Solheim (SV) til NTB høsten 2009. Men britiske sikkerhetsmyndigheter går nå ut og advarer mot at sikkerheten ved Sellafields eldste anlegg er for dårlig og at risikoen for en alvorlig ulykke er stor. Nå krever de at Sellafield Ltd omprioriterer ressursene sine og får fart på sikkerhetsarbeidet.

- Vi er bekymret for at risikoen for en stor hendelse er altfor høy, på grunn av forfall og forsinkelser, sa inspektør Mark Foy i Nuclear Installations Inspectorate (NII) på et folkemøte i Sellafield forleden, ifølge avisa Whitehaven News.

Mer info: http://www.blaaker.org/lofoten-sellafield.pdf

torsdag 11. februar 2010

Sellafield oppe i Stortingets spørretime

Spørretimespørsmål fra Nikolai Astrup (H) til miljø- og utviklingsministeren

Datert: 03.02.2010
Besvart: 10.02.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Organisasjonen "Lofoten mot Sellafield" har etter lang planlegging fått møte EU-kommisjonen om Sellafield 3. mars i Brussel, men har fått beskjed om at verken miljøvernministeren eller andre representanter for politisk ledelse i departementet kunne delta. Dette oppfattes som om Regjeringen ikke prioriterer Sellafield, og gir "Lofoten mot Sellafield" dårlig ballast i Brussel. Kan statsråden forsikre om at Regjeringen prioriterer å stanse lagring av radioaktivt avfall, og hvordan vil statsråden følge opp dette arbeidet?

Spørsmål 15
Nikolai Astrup (H)
[11:27:23]: «Organisasjonen «Lofoten mot Sellafield» har etter lang planlegging fått møte EU-kommisjonen om Sellafield 3. mars i Brussel, men har fått beskjed om at verken miljøvernministeren eller andre representanter for politisk ledelse i departementet kunne delta. Dette oppfattes som om Regjeringen ikke prioriterer Sellafield, og gir «Lofoten mot Sellafield» dårlig ballast i Brussel.

Kan statsråden forsikre om at Regjeringen prioriterer å stanse lagring av radioaktivt avfall, og hvordan vil statsråden følge opp dette arbeidet?»

Statsråd Erik Solheim [11:28:04]: La meg først takke både Presidentskapet og spørreren for velviljen til å flytte dette spørsmålet fram. Det var meningen jeg skulle reist til Washington om en time, men det ser ut til at snøværet der har klart det bin Laden aldri klarte, nemlig totalt å lamme Washington. Så i prinsippet kunne dette spørsmålet tas senere i dag, men jeg går ut fra at vi bare fortsetter nå.

Svaret på spørsmålet kan oppsummeres i ett ord, nemlig: Ja. Vi vil gjøre hva vi kan når det gjelder Sellafield. Møtet som Bellona og «Lofoten mot Sellafield» arrangerer i Brussel 3. mars, dreier seg om sikkerheten ved Sellafield og andre europeiske atomanlegg. Dette er noe vi tar på aller største alvor, fordi et uhell ved Sellafield vil være en ulykke som kan påvirke norsk territorium, og være veldig alvorlig for Norge.

Jeg ser arrangementet som positivt og nyttig. Det er et viktig bidrag for å sette fokus på sikkerheten ved risikable atomanlegg i Europa. Jeg deltok på et liknende møte i Oslo for et år siden, og la meg understreke at det gjorde jeg nettopp fordi jeg syntes dette var et veldig viktig og positivt initiativ. Jeg tror ikke det har vært vanlig at miljøvernministre tidligere har deltatt på møtene, men jeg deltok fordi jeg syntes det var viktig. Jeg ble imponert over den arenaen dette var for dialog mellom norske og britiske aktører. Både britiske myndigheter og de nye amerikanske eierne av Sellafield stilte opp. Det ser jeg veldig positivt på. Det var en veldig positiv dialog om hva som kan gjøres for sikkerheten, så det var et godt og nyttig arrangement med positiv vilje også fra britisk og amerikansk side.

Når det gjelder det kommende møtet i Brussel, har det hele tiden vært klart at Miljøverndepartementet skal være representert der og legge fram Regjeringens syn på saken. Det har vært meddelt «Lofoten mot Sellafield», og det har vært planen hele tiden å delta på embetsnivå. At jeg skal ha trukket meg fra denne konferansen, er ikke riktig. Det har hele tiden, som sagt, vært meddelt at vi vil delta på embetsnivå. Det vi nå vil gjøre, er en kombinasjon: Vi vil delta med våre mest kompetente folk fra embetsverket. Statens strålevern vil delta, og min politiske rådgiver Audun Garberg vil komme. Jeg er på reise til Malawi og Mosambik på akkurat det tidspunktet for å diskutere et annet viktig miljøspørsmål, nemlig klimatilpasning.

For ytterligere å understreke hvor viktig vi mener møtet er, reiser «Lofoten mot Sellafield» til arrangementet i Brussel med økonomisk støtte fra Miljøverndepartementet. På møtet i Brussel vil Statens strålevern presentere resultatene av de beregningene de har gjort av mulige konsekvenser for Norge av et større utslipp fra Sellafield, som ble lagt fram i fjor. Som Astrup sikkert er kjent med, viser den rapporten at større utslipp fra lagrene av flytende, høyaktivt avfall i Sellafield kan føre til meget betydelige radioaktivt nedfall også over Norge, og har potensielt langt større konsekvenser enn det Tsjernobyl hadde. Hvis det skjer på de gale dagene, med gale vindretninger og et betydelig utslipp, er det særlig for Vestlandet vesentlig mer alvorlig enn Tsjernobyl i verste fall. Det er noe vi må prøve å stoppe og noe vi også må forberede en beredskap for.

Når man ser denne alvorlige trusselen mot Norge i sammenheng med rekken av større og mindre uhell de senere år, og kritikken fra britiske myndigheter av sikkerhetskulturen ved anlegget, gir det grunn til bekymring. Jeg ser det derfor som viktig at britene nå iverksetter effektive tiltak (presidenten klubber) for å redusere risikoen så raskt som mulig (presidenten klubber).

Representanten Astrup er sikkert kjent med at Regjeringen hele tiden har lagt betydelig press på den britiske regjeringen for å få redusert risikoen for en større ulykke i Sellafield. Dette har vært tatt opp både av statsministeren, utenriksministeren og meg selv ved ulike anledninger. Det er også etablert en god faglig dialog mellom Strålevernet og britiske sikkerhets- og forurensningsmyndigheter (presidenten klubber).

Presidenten: Presidenten vil minne om at den normale tid for å svare på spørsmål er 3 minutter.

Statsråd Erik Solheim [11:31:50]: Da skal jeg ta resten i et eventuelt oppfølgingsspørsmål.

Presidenten: Det er jeg helt sikker på at statsråden makter!

Nikolai Astrup (H) [11:31:59]: Jeg takker statsråden for svaret. Det gleder meg at han er opptatt av problemstillingen.

Vi har jo det samme underlagsmaterialet om dette, nemlig Statens stråleverns rapport fra i fjor. Det er jo helt riktig, som statsråden sier, at en eventuell ulykke kan få store konsekvenser, spesielt på Vestlandet. Man snakker om ti til femti ganger så stort nedfall som det man hadde etter Tsjernobyl, i de mest berørte områdene i Norge. Så dette er alvorlig.

Hvordan jobber statsråden konkret mot britiske myndigheter? Han nevnte at det hadde vært møter. Hvor tett er den dialogen? Men også: Hvordan jobber man konkret opp mot EU-kommisjonen, som en viktig alliert i dette spørsmålet, og opp mot irske myndigheter, som en berørt part, som kunne være en god alliert for Norge? Så legger jeg merke til at man fra statsrådens hold ikke prioriterer møtet med Europakommisjonen, og heller ikke på statssekretærnivå, men sender en politisk rådgiver.



Statsråd Erik Solheim [11:33:03]: Bare for å oppklare enhver misforståelse om det siste: Dette er jo ikke et møte med EU-kommissæren på området. Det er – hva skal man si – et møte av mer privat karakter. Men det er likevel et viktig møte. Derfor har vi gitt økonomisk støtte til det. Derfor vil min politiske rådgiver delta, og derfor vil både Strålevernet og embetsverket delta.

Når det gjelder det andre spørsmålet, har vi en politisk dialog med britiske myndigheter der vi forsøker å legge så mye press på denne saken som overhodet mulig. Det var det jeg skulle lese opp i det første svaret. Jeg skrev også brev til Ed Miliband, min britiske kollega, om saken i fjor. Vi har en faglig dialog gjennom Strålevernet og på embetsnivå. Vi har også en dialog med de amerikanske eierne for å se på sikkerhetstiltakene. Det er helt riktig, som Astrup sier, at Irland har vært en stor alliert her. Norge og Irland har tradisjonelt hatt veldig like synspunkter, i og med at det er to naboland som begge kan bli berørt. Vi vil selvsagt, når de nye kommissærene nå kommer på plass i Brussel, ha en dialog med dem for å se hvordan vi eventuelt kan samarbeide med EU på dette området.



Nikolai Astrup (H) [11:34:05]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det var en stor lekkasje fra deler av anlegget i 2005 som gjorde at en del av det ble stengt frem til 2007. Så ble det gjenåpnet, etter det som jeg oppfatter som norske protester. Meningen er at den delen av anlegget skal stenges permanent fra 2010. Har statsråden fått garantier fra Storbritannia om at så vil skje?



Statsråd Erik Solheim [11:34:40]: Jeg kan ikke si at vi har fått noen garantier på dette området. Det er ikke til å legge skjul på at det er forskjellige synspunkter fra norsk og britisk side på dette området. Vi vil fortsette med å presse på. Vi ønsker en så rask som mulig stenging. Og vi ønsker framfor alt at det ikke tas nye skritt som vil forlenge levetiden, f.eks. ved å bringe inn atomavfall fra andre deler av verden til destruering der. Så vi vil gjøre hva vi kan for å få det stengt.

Dersom det skulle bli regjeringsskifte i Storbritannia ved valget i mai, som i hvert fall ikke er umulig – for å si det forsiktig – vil vi selvsagt umiddelbart ta kontakt med de nye britiske myndighetene for å uteske deres syn på det og legge press på dem også.

onsdag 3. februar 2010

Miljøvernministeren svikter oss i Sellafield-møte med EU


Pressemelding Lofoten mot Sellafield og Bellona

Miljøvernministeren velger å ikke delta i et lenge planlagt møte med EU om atomavfallsanlegget i Sellafield. Møtet skulle finne sted i Brussel 3. mars, og arrangeres av ”Lofoten mot Sellafield” og Bellona i samarbeid med eierne av Sellafield-anlegget, Sellafield Ltd.

Det er veldig beklagelig at Miljøvernministeren avlyser, og det kan ikke bety annet enn at regjeringen ikke prioriterer Sellafield. Dette gir oss en meget dårlig ballast i Brussel, og signaleffekten vil være meget negativ, sier Nils Bøhmer, Bellona.

Men vi er glade for at Nordland Fylkeskommune og Nordisk Råd deltar, sier Per-Kaare Holdal, Lofoten mot Sellafield.

Møtet har vært planlagt i over et år og miljøvernministeren deltok i møtet i Oslo 13. januar 2009 hvor planene for EU-møtet ble lagt. Vi føler det slik at Miljøvernministeren svikter saken ved ikke å delta i Sellafield-møte med EU, sier Nils Bøhmer, Bellona og Per-Kaare Holdal, Lofoten mot Sellafield.

Nå tar Høyre ved Nikolai Astrup regjeringens manglende engasjement og deltakelse på EU-møtet opp i Stortingets spørretime.

Målet med møtet i Brussel 3. mars er å skaffe internasjonal dokumentasjon på at sikkerheten ved Sellafield er tilstrekkelig når det gjelder behandling av høyradioaktiv avfallsvæske (HLW) ved Sellafield, og at det ikke kan forårsake radioaktiv forurensing til Norge, Norden og andre europeiske land, sier Per-Kaare Holdal, Lofoten mot Sellafield.

Politisk ledelse i Norge har stilt seg kritisk til Sellafield. Dette er noe som er blitt sagt om atomavfallsanlegget:

Miljøvernminister Erik Solheim til Dagbladet, 12. oktober 2009:
- Thorp-anlegget i Sellafield må legges ned. Dette er en farlig nabo som vi ikke vil ha. Jeg kommer til å ta kontakt med britiske myndigheter tidlig denne uka,

Seniorrådgiver i Miljøverndepartementet Fredrik Theisen til Dagbladet, høsten 2009:

- På Sellafield er det lagret radioaktivitetsmengder som tilsvarer 80 ganger det som slapp ut i Tsjernobylulykken. Det vi er bekymret for, er at det skal slippes ut store mengder avfall til luft. Tar vestavinden tak i det, tar det ikke lang tid før vi får det over til Norge som nedfall og luftforurensing. Et utslipp på én eller ti prosent vil være et stort utslipp.

Se også i vedlagte dokument hvor det er referert til den alvorlige
rapporten til Statens Strålevern. http://www.nrpa.no/index.asp?strUrl=1005997i&topExpand=&subExpand=