søndag 24. januar 2010

Korallrev ødelegges


Havet truet av surere og høyere temperatur.

Innen 2050 frykter man at de store korallrevene kan være ødelagt.I annen omgang venter man at visse typer plankton som opptrer i så store mengder at de faktisk lar seg fotografere fra verdensrommet, vil rammes.

Det dreier seg om planteplankton, i første rekke typen coccolithoforider med kalsittskall. For disse blir det mer vanskelig å produsere skallet. Dette er plankton i bunnen av næringskjeden som alt liv i havet, direkte eller indirekte, er avhengig av.

Kontinuerlig opptak av karbondioksid fra luften som i sjøen omdannes til karbonsyre. Særlig mikroorganismer som plankton, koraller og mindre skalldyr står i fare for å rammes, på sikt også større organismer. Fortsetter surhetsgraden i havet å øke, vil den kjemiske balansen bli forrykket, og kan i verste fall utslette visse former for liv, skriver det anerkjente britiske tidsskriftet Nature.

- Forsuring av verdenshavene representerer kanskje en større trussel enn global oppvarming, sier oseanograf, professor Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet i Bergen til Aftenposten. - Forsuringen medfører en del uforutsette konsekvenser som vi pr. i dag har liten oversikt over. Men vi aner at de kan bli alvorlige, sier han.

lørdag 23. januar 2010

- vår herres klinkekule

Miljøvernere blir ofte betegnet som miljøaktivister eller aktivister som er mot det meste. Utviklingen i dag med klimaendringer for vår klode viser at verden er liten også i denne sammenheng. Det er grenser på hvor mye giftstoffer som kan spres ut fra menneskeheten.

Undertegnede har lenge jobbet med problemene omkring brukt atomavfall, frykter nå at klimaproblemene skal føre til økt bruk av kjernekraft. Når det gjelder atomindusti og atomavfall har jeg nå fått tilgang til en rapport utarbeidet av Østerrike om status på vår jord, miljø og utsiktene framover. Dette er lesestoff som kan ødelegge nattesøvnen for en hver og det er all grunn for enhver å bli aktivister for miljøet og våre barns framtid.

Alternativ energi er tema og løsningen for mange nasjoner er atomkraftverk. Dette er en negativ utvikling og vår klinkekule kan bli en bombe. Det er ikke for ingenting at verden er mot at Iran og Nord-Korea skal bygge atomkraftverk. Terrorfaren og avfallshånteringen finnes det ikke løsning på i dag. Avfallshånteringen i dag minner om strutsen. Vi graver et hull i bakken og legger både avfall og fornuften der, så får våre framtidige generasjoner ta problemene.

Vi er kommet til et punkt at verden nå må dra i lag for å stoppe den negative effekten av klimaendringene. Skal vi gjøre det ved å hindre uland som Kina og India å komme opp på samme nivå som oss ? Nei, det er ikke løsningen. Løsningen er å redusere CO2-utslippene totalt sett og det kan bare gjøres med alternativ energi og ny teknologi på de fleste områder. Her er vi inne på et vesentlig punkt og som kan være Norges mulighet. Primærnæringen er truet ved klimaendringene og næringer som produksjon av solcelle-panel vokser til å bli milliardnæring. De tre rikeste personer i verden produserer teknologi og kompetanse. Vi bør bruke deler av vår oljeinntekt til å utvikle og produsere teknologi for framtiden. Dette er investering for framtidige generasjoner som kan være med på å snu den negative utvikling for vår klode og skape arbeidsplasser for våre distrikter.

I begynnelsen av mars reiser vi, miljøaktivistene Lofoten mot Sellafield - ”voktere av vår felles blå åker”, til Brussel med Sellafield-problemet for å forsøke å hindre et nytt Tjernobyl. ”Voktere av vår felles blå åker” mener lekkasjer og flere tidligere episoder viser at sikkerhetskulturen ved anlegget er altfor dårlig.

Skal vi kunne endre verdens utvikling angående miljøet og klimaendringene må du og jeg gjøre noe før det er for sent. Ja takk, begge deler, sier Ole Brumm. Han lever i en liten hundremeterskog. Politikerne sier også ja takk, begge deler, men kan vi fortsette utviklingen slik den har gjort og samtidig bevare vår klodes miljø og høste godt av den også i fremtiden? Vi snakker om et verdens klima - ikke 100-meterskogen. Kunnskap om klimaet og utvikling av moderne teknologi vil være avgjørende for en vellykket framtid.

Våre politikere er det du som velger og for våre barns og barnebarns framtid må vi velge politikere som har mot og vilje nok til å endre den skadelige utviklingen for vårt klima. Vår herres klinke kule er fortsatt blå og liten.

– bli også du en vokter av vår felles blå åker.

fredag 22. januar 2010

Vår blå åker – havet – bli stadig surere

Det øverste laget i verdens hav – vår felles blå åker – har blitt 30 prosent surere enn før 1860. Og årsaken er det i dette tilfellet ingen tvil om, nemlig menneskelig forurensning med utslipp av CO2.

Denne forsurningen skjer ved at havet tar opp CO2 direkte fra atmosfæren. Når CO2 oppløses i havet dannes kullsyre som øker surheten. Vår felles blå åker tar opp ca. 30 prosent av alle våre CO2-utslipp og siden førindustriell tid har over 50 prosent av menneskelig utslipp havnet i havet.

Forsurningen av norske havområder er i ferd med å bli et stor problem som vi er nødt til å ta tak i omgående. Dette kan få store konsekvenser for våre fiskerier, havbruksnæringen og turismen langs hele vår kystlinje. Dette fører til at forskjellig plakton som forskjellig fiskearter lever av vil bli kraftig redusert og vi vil se effekten av dette allerede i 2030 i Barentshavet. Undertegnede har deltatt som representant i referansegruppen for forvaltningsplanen og er egentlig blitt skremt over hvor lite som egentlig kommer fram når det gjelder viten og mangel på viten på konsekvensene av de menneskelige aktivitene som forurenser. En trussel i forsurningen av havet er at korallrevene utenfor kystlinjen vår slutter å vokse og deretter vil gradvis død.

Forsurningen er den disidert største trusselen, i tillegg til temeraturstigninen er klart en trussel for vårt store og produktive matfat – vår felles blå åker.

- vokter av vår felles blå åker