fredag 31. desember 2010

Fears arose over safety at Sellafield reprocessing site.

A secret counter-terrorism review of Britain's nuclear power plants is under way after fears arose over safety at the giant Sellafield reprocessing site.

tirsdag 28. desember 2010

fredag 3. desember 2010

What is at Sellafield?

Two 'Windscale Piles', reactors built in the 1940s to produce plutonium for British nuclear weapons and for the civil nuclear power programme. The first British nuclear bomb, exploded in 1952, used plutonium from Windscale. They were opened in 1951. One of them went on fire in 1957, when 400,000 curies of radioactivity were released to the atmosphere and 2 million litres of milk were dumped. The loss of life was officially estimated in 1982 as 32 and unofficially in 1990 as over 1000. This fire was linked rightly or wrongly to cases of Down's Syndrome in Dundalk. The Pile which went on fire could not be re-opened and the other one was also closed for reasons of safety. They are being gradually dismantled, but this is not expected to be completed before 2050 because of the amount of radioactivity involved.

Visit to Sellafield in December 2010

Short report from Sellafield visit:

Satisfied with the focus on safety and security from the management at Sellafield Ltd.

Not satisfied with the development at B215: 21 High Activity Storage Tanks (HAST) containing almost 1000 cubic metres of radioactive waste (Highly Active Liquor) arising from reprocesssing. Because of radioactivity the waste is self-heating and could boil off if cooling was interrupted for half a day. The waste could escape in liquid or gaseous form.

torsdag 25. november 2010

NDA has responsibility for the following

The Nuclear Decommissioning Authority (NDA) also has responsibility for the following:

* AGR spent fuel reprocessed so far                  2,300 tonnes
* AGR contracted to be reprocessed                  2,500 tonnes
* AGR spent fuel un-contracted                          4,100 tonnes
* Overseas oxide fuel still to be reprocessed         600 tonnes
* Exotic Fuels                                                           150 tonnes (1)

lørdag 20. november 2010

Nuclear dump under fire

RESIDENTS have slammed plans for a nuclear waste dump on their doorstep.
The proposals, which would see an underground storage facility built between Millom and Whitehaven, were discussed at a drop-in session yesterday.

The session, organised by the Managing Radioactive Waste Safely Partnership, took place in Millom Network Centre and was attended by more than 100 people. The partnership was formed in 2008 after the government launched a search for an underground storage facility for nuclear waste.

Allerdale Borough Council, Copeland Borough Council and Cumbria County Council are so far the only authorities to register their interest. However, the decision on whether to have the facility rests with the public. The site would be situated between 200m and 1,000m below the surface and despite an initial geological survey being completed, no potential sites would be named for another five to 10 years. Millom hosted the first of 10 drop-in sessions to gauge public opinion to the scheme, as part of an ongoing consultation.

Frances Rand, of Silecroft, voiced concerns for tourism in the county. She said: “I find it horrifying to think anything could spoil the National Park – it is one of our national treasures. It brings an enormous amount of money into the area through tourism but as soon as you start to mention nuclear waste, tourism could be gone.” Martin Forewood, chairman of Cumbrians Opposed to a Radioactive Environment, said a surface storage facility provided a better option.  He said: “We don’t believe a geological storage facility is the right management option. “We would like to see long term above ground storage of waste. An underground facility would create few jobs and there would be no access to it. We were asked at the outset to join the partnership but we declined. It is simply following a process that will end up with an underground storage facility in west Cumbria.”
Councillor Jack Park dismissed Mr Forewood’s claims.

He said: “Nuclear waste exists and it is no good turning a blind eye to the fact.
“The safest way to store it is in a geological facility – they have done them in Sweden and Finland and they worked. “If it was local, it would create jobs. No-one wants the waste transported all over the country. “Above-ground storage is a short-term solution.”

Copeland Borough Council representative on the MRWS partnership, Councillor Elaine Woodburn, said: “This community is always vocal and in processes like this it is what we need. We are not just going through the motions. The public consultations are probably one of the most important things the partnership does.

“Knowing whether this is right, or wrong, for the community is important.”

Vi skaper en internasjonal plattform for dialog

Vi trenger all hjelp til å lykkes med dette - blir du med ?

torsdag 18. november 2010

Full investigation is under way

The four Thorp workers said they felt unwell while working on a chemical pumping system and were kept in hospital for observation. The men have since returned home.

Thorp was still shut down at the time for routine maintenance, as part of which work was taking place to replace a stand-by pump in the chemical plants.

A Sellafield spokesman said: “This is a routine operation which has been undertaken on many occasions using the same methodology without complication.

“There has been no release of radioactivity and extensive checks undertaken have confirmed that all plant parameters are normal. Any incident that compromises the health and safety of the workforce very seriously.”

The company said a full investigation is under way.

søndag 14. november 2010

Worst-case scenario sheer quantity of radioactivity that might be released

B215 is just one of the many unprepossessing structures that make up the vast nuclear reprocessing complex at Sellafield in Cumbria. Inside, however, are 21 concrete and steel tanks containing more than 1500 cubic metres of high-level radioactive liquid waste.

Reprocessing involves dissolving old fuel rods in acid and extracting the plutonium. The leftover liquid, which contains a mixture of wastes including caesium-137, is stored in the tanks in B215. It is so radioactive that the tanks have to be constantly cooled to prevent their contents from boiling and leaking out.

No one can be sure what would happen if a hijacked airliner plunged into B215. But the impact would almost certainly break open some of the tanks. The accompanying explosion would fling a plume of radioactivity into the atmosphere, according to Gordon Thompson, executive director of the Institute for Resource and Security Studies in Cambridge, Massachusetts.

Afterwards, the burning fuel would continue to pump radioactivity into the air. Putting this fire out wouldn't be easy. Fire crews struggled to dampen down the fire after the Pentagon crash on 11 September—and they didn't have deadly radiation to contend with.

One problem was that they didn't have the foam needed to quash jet fuel fires. Does Sellafield? British Nuclear Fuels (BNFL), the state-owned company that operates the reprocessing plant, won't say.  The explosion and the fire would just be the beginning. A crash of such magnitude would probably destroy the cooling systems too. Tanks that survived the initial impact would heat up and start to spew out more radioactivity within hours.

After the Chernobyl disaster in Ukraine in 1986, an exclusion zone of 4800 square kilometres had to be set up around the plant, more than a quarter of a million people were resettled and radiation spread so far that sheep in Wales still have to be tested to check they're safe to eat. So far 11,000 cases of thyroid cancer have been reported in the Ukraine and Belarus.

According to Thompson, who has been investigating the high-level waste tanks for local authorities in Britain for the past five years, as much as half of the 2400 kilograms of caesium-137 in the tanks at B215 could escape into the air. That would be 44 times more caesium-137 than was released by the Chernobyl disaster. Four million terabecquerels of radioactivity would contaminate large parts of Britain and, depending on which way the wind was blowing, Ireland, continental Europe and beyond. Some places could become uninhabitable.

Britain, of course, is much more densely populated than the Ukraine. Immediately after the attack there would be widespread chaos as authorities tried to organise mass evacuations. In years to come, the death toll might be terrible. Thompson calculates that the radiation released by such a disaster could cause more than 2 million cancers in the following 50 years—assuming that the pattern of public exposure was similar to that after Chernobyl.

Neither BNFL, nor the Nuclear Installations Inspectorate (NII) that regulates it, nor the Office for Civil Nuclear Security, the little-known government agency meant to protect nuclear facilities, would directly answer any of New Scientist's questions about what was being done to address this threat. Instead, BNFL released a statement intended to reassure:

"Major nuclear facilities, including for example reactors and highly active waste stores, are constructed to extremely robust engineering standards and incorporate large quantities of reinforced concrete as an integral part of the construction," says the company. "These facilities are resistant to many terrorist threats including aircraft impact. Safety cases and contingency plans take these events into account."

But the 21 high-level waste tanks in B215 have certainly not been constructed to withstand crashing planes. "There has been no specific design provision to protect against crashing aircraft," states a safety report on Sellafield published in February 2000 by the NII. Both Sellafield Ltd. and NII thought that the risk of a plane hitting the tanks was too remote to be worth considering.

It is also highly unlikely that other ageing buildings containing large amounts of radioactivity at Sellafield are strong enough to resist a falling airliner. John Large, an independent nuclear engineer, has identified seven potential terrorist targets at Sellafield, including the high-level waste tanks and a store containing over 70 tonnes of plutonium. All their radioactive inventories are published, and detailed aerial photographs showing their precise locations are easy to get hold of.

"It would be very easy for a terrorist group," he claims. Aviation sources point out that every year thousands of large passenger jets fly along the English coast near Sellafield, on their way from European airports to the West Coast of the US. Lockerbie, where Pan Am Flight 103 crashed in 1988, is only about 75 kilometres away.

One of the disturbing things about Sellafield is that it's not even supposed to be storing so much high-level waste in such a dangerous form.  Sellafield Ltd. is meant to solidify the liquid waste into blocks of glass to make it safer, but technical problems are holding up the process.

Anxious about the build-up of "highly active liquors" in B215, the NII demanded that Sellafield Ltd. reduce the volume in the tanks or shut down reprocessing at the plant.  An attack on Sellafield is perhaps the worst-case scenario because of the sheer quantity of radioactivity that might be released. But it's not the only target. There are similar storage facilities in several countries, including the US and Russia. A recent study by the World Information Service on Energy (WISE) in Paris highlighted the vulnerability of the French reprocessing plant at La Hague on the Normandy coast.

The site includes a 55-tonne plutonium store, 7484 tonnes of nuclear fuels in five cooling ponds and more than 11,650 cubic metres of radioactive sludge. The WISE study suggests that a large airliner crashing on one of the La Hague cooling ponds could release 60 times as much caesium-137 as Chernobyl—although this isn't directly comparable to the Sellafield estimate because it's based on the assumption that all, rather than half, the caesium would be released.

Nor are storage facilities the only vulnerable sites. Since the attacks on 11 September, British officials will say only that security at nuclear installations is now under review. But other countries have admitted that few nuclear reactors could cope with large aircraft crashes.

It's true that the containment vessels of some plants built since the 1970s were designed to withstand impacts from small planes like Cessnas, which weigh up to 6 tonnes. But none was meant to resist hits from modern airliners. The WISE study points out that the kinetic energy of a crashing 560-tonne Airbus 380 is 2557 times greater than that of a Cessna 210.

The US, France, Germany, Belgium, the Netherlands, Sweden, Switzerland and Australia have all admitted that hundreds of nuclear facilities are vulnerable. And their statements have been backed up by officials from the International Atomic Energy Agency, the United Nations body in Vienna responsible for nuclear power. Large offers one crumb of comfort by suggesting that advanced gas-cooled reactors (AGRs) might survive an aircraft crash because of the strength of their 1-metre-thick reinforced concrete containment vessels. British Energy, a company based in East Kilbride that operates Britain's seven AGR stations, agrees. It points out that in a joint US and Japanese crash test in 1989, the engines of an F4 Phantom jet flying at 800 kilometres an hour only penetrated six centimetres into a concrete wall 3.7 metres thick.

An F4 Phantom, however, weighs only 28 tonnes. Researchers at the Nuclear Control Institute, a lobby group based in Washington DC, estimate that the engines of a 179-tonne Boeing 767 travelling at 850 kilometres an hour could penetrate at least a metre of reinforced concrete.

Perhaps the clearest statement came on 21 September from the US Nuclear Regulatory Commission, which is responsible for 103 reactors. "The NRC did not specifically contemplate attacks by aircraft such as Boeing 757s or 767s, and nuclear power plants were not designed to withstand such crashes," it said. What should be done in the face of such a threat? Measures are already being taken to prevent planes being hijacked (New Scientist, 22 September, p 10), and to ensure that any planes that do get hijacked are shot down before they reach their targets.

Officials at the International Atomic Energy Agency have even suggested that anti-aircraft batteries should be installed around sensitive sites, ready to shoot down planes before they crash. But this has obvious drawbacks. Siting guns near nuclear plants would create new safety hazards. What if they shot down an innocent aircraft? And experts doubt that they would have much chance of hitting a jet dropping from the sky. "It would be like trying to shoot down a bomb," says Frank Barnaby of the Oxford Research Group, an independent group of scientists studying nuclear issues.

The terrible consequences of failing to prevent an attack put a new question mark over the future of the nuclear industry. Before 11 September, President Bush was talking of building more nuclear reactors. And it's thought that Britain's energy review will also recommend building more plants.
If these countries go ahead, they should perhaps follow the example of the former Soviet Union. Some of its earliest plutonium production reactors at Zheleznogorsk (formerly Krasnoyarsk 26) in Siberia were built more than 250 metres underground. "They may now be the safest reactors in the world as far as aircraft attacks are concerned," says Shaun Burnie from Greenpeace International.
Anti-nuclear groups, of course, argue that the best way to protect people against the risk of nuclear terrorism is to dismantle nuclear facilities and convert radioactive wastes into more stable, safer forms. Yet even if the political will were there, decommissioning the 438 nuclear power reactors generating electricity worldwide would take decades.

lørdag 13. november 2010

Removing Sellafield nuclear waste is priority, says Cumbria council

Removing radioactive material from legacy ponds at Sellafield should be the top priority for the Nuclear Decommissioning Authority (NDA), Cumbria County Council says.

The council has responded to the authority’s second five-year strategy, which takes effect from April 2011. Councillors are concerned about the potential risk from toxic decaying fuel rods and contaminated metal and cladding stored underwater at Sellafield in buildings such as B30 and B38.

These will have to be removed by robots then vitrified for long-term storage. The council’s response, approved by its ruling cabinet yesterday, says: “Driving down risk to ‘tolerable’ levels must be the main priority. “The greatest risks are associated with the legacy ponds and silos on the Sellafield site.
“Cumbria County Council considers that retrieval of unconditioned mobile wastes from ageing legacy facilities is a critical, time-urgent issue that must continue to be supported by adequate Government funding.”
It adds: “Local communities will need to be confident risks and impacts [from managing contamination] on future generations are both understood and minimised.

“Continuing investment to offset the negative impact of waste facilities upon local areas will also be required.”
The council wants “early decisions” on how high-level waste will be stored and it wants the Government to come up with a policy for dealing with uranium and plutonium stockpiles. It suggests that usable uranium and plutonium could be stored in a “strategic reserve” and some of it could be sold overseas, providing there was no danger of nuclear proliferation. The council believes renewed interest in nuclear power could “revive the fortunes” of reprocessing at Sellafield. And it is calling on the Nuclear Decommissioning Authority to provide “greater socio-economic support” to create new jobs to replace those being lost at Sellafield.
Councillor Tim Knowles, the cabinet member responsible for environment and nuclear issues, said: “There will be a great deal of change at Sellafield over the next decade. “As things stand now, the anticipated wind down of reprocessing operations will have a significant impact both economically and socially in west Cumbria.
“It is therefore essential that the nuclear industry engages early and openly with local authorities in a true spirit of partnership.”

First published By Julian Whittle  at 11:39, Friday, 12 November 2011 in News and Star

fredag 12. november 2010

The nuclear industry plays a major role in Sellafield

Cumbria County Council's Cabinet is encouraging the Nuclear Decommissioning Authority to work in closer partnership with the county council and local people to ensure continued public confidence in the Sellafield site over the next decade, particularly as reprocessing operations wind down.

In its response to the NDA's consultation on its business strategy for the next five years, Cumbria County Council stresses that investment in the local community, as required by the Energy Act 2004, will continue to be essential.

The council's response underlines that the NDA has made significant progress in defining the decommissioning and site restoration tasks across its estate, but the Sellafield site continues to face significant challenges in the future. The reduction and stabilisation of the most hazardous wastes at Sellafield must continue to be the first site restoration priority. Sufficient funding will need to follow to ensure that risks can be reduced in an acceptable and safe timescale.

The council's response says opportunities for new missions on the Sellafield site should be explored, and the NDA should be proactive in this, particularly to identify new revenue raising opportunities that can contribute to funding priority site restoration work. The centralised storage of spent nuclear fuel from any new nuclear build programme is an obvious opportunity – given the assets and skills available to Sellafield.
Cllr Tim Knowles, Cumbria County Council's Cabinet member responsible for environment and nuclear issues, said:    "The nuclear industry plays a major role in the economy, infrastructure and life of West Cumbria. It is therefore quite right that it consults local people and key stakeholders such as the county council on what its priorities should be, how it manages its risks, and how it intends to continue with the nuclear decommissioning programme so that Sellafield can be restored for future use.

"We are keen to work more closely with the NDA, regulators and site licence companies to develop a road map for the future of the site so we're all clear what the major milestones are, what the infrastructure needs are, and when the site should be restored by.

"There will be a great deal of change at Sellafield over the next decade. As things stand now, the anticipated wind down of reprocessing operations will have a significant impact both economically and socially in West Cumbria. It is therefore essential that the nuclear industry engages early and openly with local authorities in a true spirit of partnership."

Kilde: eBusiness Cumbria

onsdag 3. november 2010


On February 17, 2005, the UK Atomic Energy Authority reported that 29.6 kg (65.3 lb) of plutonium was unaccounted for in auditing records at the Sellafield nuclear fuel reprocessing plant. The operating company, the British Nuclear Group, described this as a discrepancy in paper records and not as indicating any physical loss of material.

fredag 29. oktober 2010

Sanguine about how to handle the radioactive wastes

A new book by big name in the movement stake out the boundaries of that debate. On the pro-nuclear side stands Whole Earth Discipline: An Ecopragmatist Manifesto, by Stewart Brand.

Stewart Brand is fairly sanguine about how to handle the radioactive wastes produced by nuclear power plants. He regards efforts to somehow isolate nuclear wastes for thousands of years as not just absurdly costly, but also wrongheaded, arguing instead that we should figure out how to store it for a couple of hundred years and leave to future generations the choice of what to do with the used fuel. “If we and our technology prosper, humanity by then will be unimaginably capable compared to now, with far more interesting things to worry about than some easily detected and treated stray radioactivity somewhere in the landscape,” writes Brand. “If we crash back to the stone age, odd doses of radioactivity will be the least of our problems. Extrapolate to two thousand years, ten thousand years. The problem doesn’t get worse over time, it vanishes over time.”
Once an opponent of nuclear power, Stewart Brand is now a big backer. With regard to the safety, cost, waste handling, and weapons potential of nuclear power, Brand writes, “I’ve learned to disbelieve much of what I’ve been told by my fellow environmentalists.” On safety, Brand notes, “year after year, the industry has had no significant accidents” in the operation of the world’s 443 civilian nuclear plants. “Radiation from nuclear energy has not killed a single American,” asserts Brand. He does look at the after-effects of the 1986 explosion at the Chernobyl nuclear plant which released a lot of radiation over swathes of northern Europe. He finds that the dire predictions that hundreds of thousands would die of radiation induced cancers turned out to be false. Weighing the safety tradeoffs between nuclear power and man-made global warming, Brand cites this observation from environmentalist Bill McKibben: “Nuclear power is a potential safety threat, if something goes wrong. Coal-fired power is guaranteed destruction, filling the atmosphere with planet-heating carbon when it operates the way it’s supposed to.”

In the anti-nuke corner we have Al Gore, who pointedly cites "the grossly unacceptable economics of the present generation of reactors." He begins his chapter on the nuclear option: "In the world’s debate over how to produce electricity without generating massive quantities of greenhouse gas pollution, there is a radioactive white elephant in the middle of the room: nuclear power." A white elephant is generally an object that costs more to maintain than it is worth. And it turns out that nuclear energy’s excessive cost is one of two the chief arguments that Gore deploys against it. The second is the risk that nuclear fuel might be diverted to produce nuclear weapons. Gore quite rightly acknowledges that nuclear power is safe and that the issue of how to store nuclear waste could be solved.

Gore notes that in the 1960s, the old Atomic Energy Commission predicted that the United States would have 1,000 nuclear power plants operating by the year 2000. That didn’t happen. Instead only 104 plants are currently operating and they generate about 20 percent of the nation’s electricity. Construction costs for building a nuclear power plant have increased from $400 million in the 1970s to $4 billion by the 1990s and building times doubled. Gore highlights bottlenecks that could choke any nuclear renaissance, including the fact that critical components such as containment facilities to house reactors are currently being produced by only one Japanese company.


onsdag 27. oktober 2010

Farlige konsekvenser av radioaktiv kraftproduksjon

Informasjon om farlige og meget langvarige konsekvenser av radioaktiv kraftproduksjon blir enda i dag tilbakeholdt, selv for mennesker som bor i nærheten av atomkraftanlegg. I Sellafield visste f.eks. ikke innbyggerne som vi var i kontakt med at det ble sluppet ut store mengder atomavfall direkte til havet. Derfor skaper vi nå en InfoArena ikke bare for atomeksperter, men også for den vanlige mann og kvinne.

Menneskelige feil er i dag årsak til 8 av 10 alvorlige hendelser.

De fleste produsenter av kjernekraft har endret sin strategi fra at en ulykke ikke kan hende, til at det nettopp kan hende. Det finnes mange årsaker til dette fra menneskelige feil, terroraksjoner, tekniske feil m.fl. Menneskelige feil er i dag årsak til 8 av 10 alvorlige hendelser. Arbeiderne ved Sellafield bekrefter at arbeidet med kjernekraft er farlig. Det gjelder å forutse det verste som kan skje. Hver gang det skjer utslipp av radioaktive nuklider til miljøet øker faren for kreft. WHO anbefaler alle mennesker som bor nærmere enn 500 km til et kjernekraft-anlegg å ha jod tilgjengelig i fall en katastrofe. Kreft er ikke bare den eneste form for konsekvenser som har økt i Tjernobyl-område, men også f.eks. grå stær og barn som er født etter ulykken har også problemer med skoldbukkjertelen og har hodesmerter.

Den radioaktive partiklene vil kunne falle ned over hav- og landområder i Norge og Norden og ødelegge områdene kanskje for generasjoner.

Informasjon om farlige konsekvenser av radioaktiv kraftproduksjon blir enda i dag tilbakeholdt, selv for mennesker som bor i nærheten av atomkraftanlegg. I Sellafield visste f.eks. ikke innbyggerne som vi var i kontakt med at det ble sluppet ut store mengder atomavfall direkte til havet.

Den største kortsiktige faren for menneskene vil være å komme i kontakt med de radioaktive partiklene som vil kunne falle ned over Norge. Den kan være partiker som plutonium, strotium, cesium o.l.

Vi, biskop Tor Berger Jørgensen og Per-Kaare Holdal, reiser nå til Sellafield 1. desember for å bli orientert om status og også omvisning av de kritiske delene av anlegget. Mest sannsynlig blir også fylkesråd for kultur og miljø i Nordland, Marit Tennfjord, med.

Statens Strålevern la fram en beskrivelse av en mulig hendelse eller ulykke ved Sellafield. Dette scenario kan få enorme konsekvenser for norske hav- og landområder som tilsvarer 50 ganger Tjernobyl. Sikkerhetskulturen ved Sellafield sier at denne hendelsen må det tas hensyn til og han kritiserte også Sellafield for ikke å gi tilstrekkelig informasjon til norske myndigheter.

En mulig eksplosjon ved f.eks. ved tankene med høyradioaktiv væske tar det bare 9 timer hvis vindretningen er ufordelaktive, nemlig sørvest vinder mot norskekysten. Ingar Amundsen fra Statens Strålevern forteller at Norge sliter enda med konsekvensene fra Tjernobyl.

Det er i hovedsak en ulykke ved lageranlegget B215 som kan true Norge. Her lagres rundt 1 000 kubikkmeter høyaktivt avfall i 21 ulike tanker. Skulle så mye som 10 prosent av alt innholdet i tankene lekke ut, så vil det skape betydelige problemer på lang sikt, ikke minst innenfor landbruk og matvareproduksjon. Store deler av landet ville blitt berørt dersom værtypen var en annen enn i ulykkesscenariet. Ulykkehendelsene ved Sellafield har vært mange og radioaktivt materiale kan slippe ut av anlegget, for eksempel ved brann eller en eksplosjon.

søndag 24. oktober 2010

Sellafield site step closer to new nuclear power plant

The Government confirmed monday 18 October 2010 that Sellafield is suitable for a new nuclear power station.

A 500-acre site north of the existing west Cumbrian complex has been included on a list of eight sites earmarked for new reactors.

Two other Cumbrian locations on a preliminary list – Braystones, near Egremont, and Kirksanton, near Millom – have been deemed inappropriate and removed the process, as reported in the News & Star last week.

From Lofoten mot Sellafield - the guardians of our common Seas are worried about the site to day, and we hope that Sellafield not will be chosen.

More in the News & Star

fredag 20. august 2010

Til/to Sellafield 1 og 2 december

As a consequense of the joint statement between Sellafield Ltd., Bellona and Guardians of our Common Seas (GCS) we will travel to Sellafield for a visit and a meeting about:

- the international inspection
- conference in Lofoten 12 and 13 April 2011 about nuclear waste and safety in Sellafield and Europe

We look forward to travel with Marit Tennfjord from Nordland County Counsil and bishop Tor B. Jørgensen.

Som et ledd i inngåtte felles erklæring mellom Sellafield Ltd., Bellona og Lofoten mot Sellafield reiser fylkesråd for miljø og kultur, Marit Tennfjord, sammen med oss til Sellafield 1. og 2. desember. Biskop Tor B. Jørgensen er også positiv og vil gjøre en avklaring de nærmeste dagene. Vi inviterer også miljøvernminister Erik Solheim med oss på turen.

Vårt mål i Brussel-møtet 3. mars 2010 var internasjonal inspeksjon av Sellafield-anlegget og ikke mange dagene etter møtet bekreftet daværende statsminister Gordon Brown at britene ville tillate dette. IAEA har bekreftet at de vil gjennomføre dette. I møtet i Brussel ble vi også enige om at den internasjonale plattformen for dialog omkring atomavfall skulle ivaretas og april 2011 skal vi ha et felles møte i Lofoten og året etter på britisk jord.

søndag 13. juni 2010

Closed down a vital nuclear waste plant at Sellafield

The Health and Safety Executive (HSE) has closed down a vital nuclear waste plant at Sellafield and is taking legal action to force the site's operators to improve their flawed safety procedures.

The crackdown by the government's safety watchdog on Britain's biggest and oldest nuclear complex follows a series of radioactive leaks and safety blunders, despite private sector managers receiving multimillion-pound "performance-related" payments from the Nuclear Decommissioning Authority.

The HSE has also rejected a £40bn plan for cleaning up Sellafield because of proposed delays in dismantling ageing and potentially hazardous facilities.

The Guardian newspaper says the disclosures come at a critical time for the nuclear industry which is trying to convince Chris Huhne, the energy and climate change secretary, it is efficient enough to build a new generation of reactors.

But the latest development is is also embarrassing because Nuclear Management Partners (NMP) – a consortium involving Amec, URS and Areva – is believed to have made "profits" of up to £50m over a 12-month period.

NMP took over control of Sellafield in November 2008 and was given the opportunity to win incentive payments if it improved the efficiency of Europe's biggest atomic site over the first 12 months. A spokesman for Amec confirmed "fees were paid" but said he was unable to give further details.

The decommissioning agency said the private companies had received £16.5m for the first four months of their work but it said figures for the last financial year would be published in July. It said the maximum under the contract could be £50m – in line with £16.5m for four months – and independent industry experts believe NMP won close to that top figure.

The HSE's latest report on Sellafield, posted online, discloses a litany of problems at the crowded site which sprawls over six square miles on the edge of the Lake District and is home to more than a thousand nuclear facilities, some dating back more than 50 years.

One of the main plants for solidifying highly radioactive liquid waste has been shut for safety reasons since 31 March, the report said. The case for continuing to operate the facility safely has been deemed "inadequate" by HSE inspectors.

According to the report, HSE has also taken enforcement action after cooling water needed to prevent highly radioactive waste tanks from overheating leaked twice in 10 months. Sellafield has been ordered to rectify an alleged breach of its safety licence – failing to give staff proper training – by 18 June.

HSE has taken further regulatory action over a leak of radioactively contaminated water from a pipe during nuclear fuel reprocessing operations. Along with another government watchdog, the Environment Agency, it has ordered Sellafield to correct breaches of radiation rules that enabled the leakage to occur.

The HSE report, which covers the first three months of this year, revealed there had been two other leaks in evaporators which process "highly active liquor". Sellafield is also criticised for taking more than 18 months to fix "known defects" with the fire protection systems at the thermal oxide reprocessing plant.

The HSE said the site will fail to meet a deadline of 1 August for clearing radioactive sludge out of old ponds and repackaging it into steel containers. The watchdog also has "concerns" about the management of change on the part of the site still known as Windscale.

In addition,says the Guardian, HSE has refused to endorse the latest "lifetime plan" for Sellafield outlining schedules for decommissioning plants over the next 110 years. "It will not be a plan we can accept," its report said, because of worries about the "deferral dates for some facilities".

Sellafield is home to "the world's most dangerous stockpile of high-level liquid waste," according to Marianne Birkby, from the anti-nuclear group, Radiation Free Lakeland. "The evidence shows the industry cannot safely look after its existing wastes."

Sellafield Ltd, the company that runs the site, conceded there were "challenges" due to "ageing facilities and assets". "The new NMP team has been specifically brought in to improve on the historic record and is already delivering significant improvements and results," said a company spokesman. The site has been given £1.5bn this year – its highest level of funding to date – to reduce the hazards.

The spokesman added: "We have a clear focus on hazard and risk reduction on the site and have prioritised our significant resources at those areas that present the most difficult challenges."

The HSE said it will continue to highlight problems at Sellafield. "Our inspectors closely regulate operations on the site and on occasion where required will take enforcement action," said an HSE spokeswoman. "We are satisfied that Sellafield Ltd recognises, and is taking steps to effectively manage the risks and hazards on the site."!/pages/Lofoten-mot-Sellafield/202000101420?ref=ts

onsdag 28. april 2010

InfoArena - atomavfall og sikkerhet

Sellafield-anlegget åpnes for internasjonal inspeksjon. - Et resultat av mange års godt samarbeid, sier fylkesråd Marit Tennfjord.

Lofoten mot Sellafield (LMS) møtte i dag fylkesråd for kultur og miljø Marit Tennfjord for å overrekke henne en rapport som oppsummerer en internasjonal konferanse som ble arrangert i Brussel i mars i år.

Mer fra pressekonferansen i Nordland fylkeskommune i dag

På Brussel-møtet 3. mars 2010 ble det oppnådd enighet om at den positive dialogen vil bli vedlikeholdt for å opprettholde den produktiv forbindelse mellom Sellafield, Lofoten mot Sellafield og Bellona. For å vedlikeholde den åpenhet med Sellafield Ltd. vil møter fortsette med gjevnlige oppdateringer og den neste konferansen vil bli holdt i Lofoten neste år og i Sellafield året etter. Dette vil skape en arena for våre politikere og eksperter omkring atomsikkerhet og for å få den siste utvikling og planer i forhold til Sellafield og Thorp. Vi vil også ha fokus på atomsikkerhet i Europa generelt.

In Brussels 3 March 2010 it was agreed that dialogue will continue in order to maintain productive relationships between Sellafield, Lofoten mot Sellafield and Bellona. To maintain the transparency with Sellafield Ltd, meetings will continue annually for regular updates, with the next conference being held in Lofoten next year and at Sellafield the year after that. This will enable our politicians and experts to continue the positive dialogue about nuclear safety to recieve the latest developments and plans regarding the safety at Sellafield and Thorp.

torsdag 8. april 2010

Nytt mål er nådd - vendepunkt i sikkerhetsarbeidet

Overlevering av Stamsund-erklæringen til miljøvernminister Børge Brende og fiskeriminister Svein Ludvigsen 7. mars 2002

Vi nådde et nytt mål da statsminister Gordon Brown ga beskjed om at de ville la internasjonale inspektører og IAEA slippe til ved Sellafield-anlegget. Tidligere hadde EU blitt avvist i sitt krav om inspeksjon.

Vårt første mål ble nådd i 2004 da vi fikk beskjed om at Sellafield-anlegget ville stopp de radioaktive utslippene av Technetium -99. Dette etter at vi, sammen med miljøvernminister Børge Brende og Bellona hadde gjennomført en serie med konferanser og andre former for dialog sammen med britiene siden 2001.

Høsten 2008 fikk Sellafield-anlegget nye eiere. Et konsortium av franskmenn, amerikanere og briter overtok Sellafield-anlegget. Vi inviterte de straks til et møte og 13. januar 2009 hadde vi et møte i Oslo hvor også Bellona, Nordisk Råd, Nordland Fylkeskommune og miljøvernministeren var til stede. Her la vi planene for et møte i Brussel og i juni 2009 møtte vi Bellona og Sellafield-ledelsen i Stamsund for å legge hoved-planene for møtet i Brussel. Dette ble så gjennomført 3. mars 2010 og 19. mars kom de gledelige signalene fra statsminister Gordon Brown.

I dette arbeidet har dialog vært nøkkelen til respekt og forståelse hos britene. Jeg vil også trekke fram samarbeidet med Nils Bøhmer fra Bellona, Nordisk Råd, Nordland Fylkeskommune, Norges Råfisklag, Norges Sildesalgslag og det politiske Norge. Mine venner Johs Røde og biskop Tor B. Jørgensen har vært med å skape den gode arena for dialog.

Turningpoint for nuclear saftey

(Monument in Stamsund, Lofoten raised in 2004 for stop of discharges of Technetium 99 to the sea from Sellafield.)

Lofoten mot Sellafield - Guardians of our Common Seas - Our first goal was to stop the discharges of the nuclear isotop Technetium -99 from Sellafield which reach the norwegian coastline.

Our second goal was to get international documention that high level waste (HLW) at Sellafield not represent a considerable pollution risk and now Gordon Brown say welcome to IAEA and we will also join and visit Sellafield in this matter within 6 months.

torsdag 4. mars 2010

Musikalsk avslutning av atomkonferanse

Konferansen i Brussel ble avsluttet i går kveld med Johs Rødes versjon av "Blowing in the wind". Her hadde Johs trukket fram strofen "Pretending not to see" med understreking og en meget melodiøs avslutning med denne strofen.

Johs Røde var med å gi konferansen et kulturelt og et meget menneskelig aspekt, ved at han også fortalte om sin bok "Ikke en av mine tåra skal du få". Her trakk han også fram at engelskmennene fløy over hans heimbygd da krigsskipet Tirpitz lå inne i fjorden. Det var også engelske fly som til slutt senket Tirpitz.

onsdag 3. mars 2010

Avslutning av en fruktbar konferanse

Foto: Vi som organiserte møtet fra høyre Robbie Huston fra NDA (The Nuclear Decommissioning Authority) , Veronica Webster fra Bellona Europe, Per-Kaare fra Lofoten mot Sellafield, Elaine.M. Strong fra Sellafield Ltd. og Nils Bøhmer fra Bellona.

Konferansen i Brussel som ble arrangert av Bellona, Sellafield Ltd. og Lofoten mot Sellafield ble avsluttet i dag med oppsummering om at det har skjedd en meget positiv utvikling innen sikkerhetsarbeidet ved Sellafield. Dette etter at det er kommet nye eiere og vår reaksjon på møtet er at de tar både oss og sikkerheten på alvor.

Konferanse ble oppsummert på utmerket måte av biskop Tor B. Jørgensen. Under konferansen jobbet Per-Kaare Holdal, Ben Todd og Nils Bøhmer med en felles erklæring som ble presentert for tilhører fra EU, Nordisk Råd og Norge. Her er erklæringen, men så langt bare på engelsk:

Lofoten mot Sellafield, Bellona and Sellafield Ltd have held their latest conference on nuclear waste and safety in Europe and Sellafield at which concerns from Nordic states were heard and reassurances were received from Sellafield Ltd about the safe operation of the UK nuclear site.

The joint conference in Brussels continued a programme of positive and constructive dialogue that commenced in 2001 and has led to a 95% reduction from Sellafield of sea discharges of Technetium 99.

The dialogue has also created a very effective forum for information exchange, understanding concerns, hearing different perspectives and building trust between Sellafield and Nordic states.

The conference was attended by elected representatives and members of local communities from the UK, Norway and Sweden, as well as technical experts, safety regulators and Nuclear Management Partners, the new management of Sellafield Ltd. The conference focused on nuclear safety, environmental impacts and the oversight by national and international regulators, including the European Commission.

Audun Garberg of the Norway Ministry for the Environment, Marit Tennfjord from Nordland County Counsil and Jan Lindholm from Nordic Counsil expressed their concerns about the hazards at Sellafield and the safety culture of the site.

Stuart MacVean from Sellafield Ltd, provided reassurances of the new management's focus on improving safety performance and reducing hazards.

The conference heard that the operation and decommissioning of Sellafield were issues of great political and public concern for the population in the Nordic countries and for the community around Sellafield.

Providing a further layer of scrutiny, the European Council undertakes to maintain a high level of nuclear safety across the European Union, including at Sellafield. Its nuclear safety and radioactive waste directives, which are based broadly on international conventions to which Norway is a signatory, stress the need to monitor the security and the safety of nuclear installations and to effectively manage wastes. It calls for regular reports from Member States' atomic energy experts, who will maintain close contact with the Commission.

This broad approach to independently ensuring openness and transparency at Sellafield will provide a rigorous basis on which future discussions can take place.

It was agreed that dialogue will continue in order to maintain productive relationships between Sellafield, Lofoten mot Sellafield and Bellona. To maintain the transparency with Sellafield Ltd, meetings will continue annually for regular updates, with the next conference being held in Lofoten next year and at Sellafield the year after that. This will enable our politicians and experts to continue the positive dialogue about nuclear safety to recieve the latest developments and plans regarding the safety at Sellafield and Thorp.

Lofoten mot Sellafield and Bellona have had focused on the safety of nuclear installations at Sellafield since 2001. Bellona will continue to work with Sellafield and will seek to increase their resources for their work.

Vellykket start på Sellafield-konferanse

Foto fra venstre: Per-Kaare Holdal, Lofoten mot Sellafield, biskop Tor B. Jørgensen, Marit Tennfjord, Nordland Fylkeskommune og politisk rådgiver ved Miljøverndepartementet Audun Garberg. (tatt av Paal Frisvold, Bellona Europa).

Konferansen i Norway House, Brussel arrangert i fellesskap av Bellona, Sellafield Ltd. og Lofoten mot Sellafield ble åpnet av Marit Tennfjord, fylkesråd for kultur og miljø i Nordland Fylkeskommune og biskop Tor B. Jørgensen.

Marit Tennfjord takket for den arena som arrangørene etablerer for politikerne slik at informasjonsutveksling og spørsmål om relevante tema kan finne sted. Tennfjord understreket behovet for at sikkerheten ved Sellafield må være på høyeste nivå, og at Nordland Fylkeskommune er opptatt av nettopp å hindre at sikkerhetsbrist skal være årsak til radioaktiv forurensning for Nordland og Norge. - Sellafield-anlegget er klart en kilde for en eventuell radioaktiv forurensning for Nordland på grunn av nordlig vind og havstrømmer. Mitt hovedanliggende er relatert til sikkerhetskulturen ved Sellafield og åpenhet i informasjonen fra britene. Mitt håp er at dere vil gjøre alt dere kan for å øke sikkerheten for framtiden og gi den informasjon vi trenger for å sikre befolkningen i nabo-landene til Sellafield-anlegget, avsluttet Tennfjord.

Politisk rådgiver Audun Garberg fra Miljøverndepartementet sa at Norge er veldig sårbar ikke bare når det vår store marine sektor, men også innen saue- og reindyrsnæringen. - Deler av Norge lider forsatt av atomutslippene fra Tjernobyl, sa Garberg. Han sa videre at hvis det skulle skje en ulykke ved Sellafield ville Norge som naboland bli sterkt berørt. Han avsluttet med å oppfordre britiske myndigheter til å gjøre hva de kan for å redusere risikoen relatert til den lagrede høyradioaktive væsken og gjør det raskt, sa Garberg.

Hvordan er dialogen mellom de nordiske land ?

Jan Lindholm fra Nordisk Råd holdt en engasjert innlegg om sikkerhetskulturen ved Sellafield.

Sir Robert Atkins holdt et engasjert innlegg om sikkerhetsarbeidet og behovet for å fortsette dette arbeidet, samt bedre informasjonsutvekslingen mellom England og Norge.

Han er politisk valg som medlem i EU-parlamentet og stilte spørsmål om hvordan dialogen og informasjonsutvekslingen mellom Norge og Sverige var innen atomspørmål. Sir Robert Atkins er forøvrig kjent for å være den miljøvernminister i Storbritannia som daværende miljøvernminister Torbjørn Berntsen kalte for "a shitbag".

Foto fra venstre: biskop Tor B. Jørgensen og Sir. Robert Atkins (Per-Kaare Holdal, Lofoten mot Sellafield)

En mulig ulykke ved Sellafield kan bli en katastrofe for Norge

Statens Strålevern ved Ingar Amundsen legger fram en beskrivelse av en mulig hendelse eller ulykke ved Sellafield. Dette scenario kan få enorme konsekvenser for norske hav- og landområder som tilsvarer 50 ganger Tjernobyl. Sikkerhetskulturen ved Sellafield sier at denne hendelsen må det tas hensyn til og han kritiserte også Sellafield for ikke å gi tilstrekkelig informasjon til norske myndigheter.

Ingar Amundsen forteller at etter en mulig eksplosjon ved f.eks. ved tankene med høyradioaktiv væske tar det bare 9 timer hvis vindretningen er ufordelaktive, nemlig sørvest vinder mot norskekysten. Ingar Amundsen forteller at Norge sliter enda med konsekvensene fra Tjernobyl.

Det er i hovedsak en ulykke ved lageranlegget B215 som kan true Norge. Her lagres rundt 1 000 kubikkmeter høyaktivt avfall i 21 ulike tanker. Skulle så mye som 10 prosent av alt innholdet i tankene lekke ut, så vil det skape betydelige problemer på lang sikt, ikke minst innenfor landbruk og matvareproduksjon. Store deler av landet ville blitt berørt dersom værtypen var en annen enn i ulykkesscenariet. Ulykkehendelsene ved Sellafield har vært mange og radioaktivt materiale kan slippe ut av anlegget, for eksempel ved brann eller en eksplosjon.

- En ulykke ved Sellafield er heldigvis ikke veldig sannsynlig, sa miljøvernminister Erik Solheim (SV) til NTB høsten 2009.

Men britiske sikkerhetsmyndigheter går nå ut og advarer mot at sikkerheten ved Sellafields eldste anlegg er for dårlig og at risikoen for en alvorlig ulykke er stor. Nå krever de at Sellafield Ltd omprioriterer ressursene sine og får fart på sikkerhetsarbeidet.

Sellafield-konferansen i Brussel er i gang

I dag kl. 09.00 startet Sellafield-konferansen i Brussel arrangert av Lofoten mot Sellafield, Bellona og Sellafield Ltd. Biskop Tor B. Jørgensen leder enda en gang Sellafield-konferansen og denne gang er det fokus på Sellafields avfallshåndtering og sikkerhetskultur.

I politisk rådgiver Audun Garbergs innlegg på morgenen i dag krevde han på vegne av Miljøverdepartementet strakstiltak fra Sellafields side når det gjelder arbeidet for å redusere faren for utslipp gjennom luft og via hav fra atom-anlegget på den britisk nord-vestkyst. Han krevde videre en rask reduksjon av lagrene av høyradioaktiv flytene veske ved Sellafield, samt øke sikkerheten og han krevde videre en bedre informasjon fra Sellafield enn det så langt har vært.

Foto:Politisk rådgiver ved Miljøverdepartementet Audun Garberg
(foto Per-Kaare Holdal, Lofoten mot Sellafield)

lørdag 27. februar 2010



Alt tyder nå på at atomkraft skal bli verktøyet som skal redusere klimaendringene, nå har også Obama sagt sitt. Verden trenger mer og renere energi, men atomkraftverk bør ikke bli redningsplanken. Den kommer i så fall til å føre til solide problemer for framtidens generasjoner.

Totalt finnes det 436 atomkraftverk spredd på 30 land som produserer 6 prosent energi som forbrukes i verden. Alt tyder på at denne andelen vil øke. Kina alene skal bygge 34 atomkraftanlegg de neste tiårene, mens ytterligere 90 utredes. Verden trenger mer og renere energi, og atomkraft betegnes av flere som pålitelig og prisgunstig i forhold til f.eks. sol- og vindenergi.

Vårt hovedargumenter mot atomkraftverk er at dette ikke må ta fokus bort fra satsning på alternativ energikiler. Det andre argumentet mot er at det enda ikke finnes en sikker lagring av brukt atombrensel, til tross for at atomkraft har vært brukt i vel 60 år. Både anfallsproblemet og den endelige regningen overlates til kommende generasjoner. Dette er vårt største akepunkt mot atomkraft. Mangelen på trygge lagringsmuligheter og håndtering av det høyradioaktive avfallet, samt etterarbeidet med utrangerte anlegg. Det finnes i dag ikke et eneste permanent lager for atomavfall i verden. I tillegg er vannforbruket i forbindelse med kjøling av prosessen enormt. I Frankrike bruker de halvparten av landets totale vannforbruk til nedkjøling av atomanleggene. Noen av anleggene har lukkede systemer, men der vannet slippes ut i naturen igjen er varmere enn ved inntak og dermed et bidrag til global oppvarming. Vann omtales av flere som en krise for atomkraftindustrien.

International Atomic Energy Agency (IAEA) hevder i følge magasinet Foreign Policy, at det må settes i drift en atomreaktor hver 14. dag frem til 2050 for at atomkraftverk skal gi noe bidrag av betydning for reduksjon av klimagasser. Reaktorene som er under planlegging er engang ikke nok for å erstatte de gamle som må fases ut.

De gamle anleggene som må fases ut etter et hvis antall år vil koste framtidige generasjoner enormt. Bare i Sellafield holder de enda på å bygge ned et anlegg som hadde en stor atomulykke i 1957. Dette koster i dag britiske skattebetalere enormt.

I følge OECDs kjernekraftbyrå koster det nå 4 til 6 milliarder dollar å bygge et kjernekraftverk. Oppstartsfasen er ca. 10 til 15 år før spaden kan sette i jorda og selve byggingen tar fem til seks år. Nedbyggingskostnadene etter at atomkraftverket må bygges ned omtales som «surrealistisk kostbar». I 2002 vurderte britene at det ville koste 48 milliarder pund eller ca. 400 milliarder kroner å rydde opp et gammelt atomkraftverk.

fredag 26. februar 2010

Fra Lofoten mot Sellafield, EU og Brussel

(foto: Miljøsøyla i Stamsund)

Director General Mohamed El Baradei (IAEA) said in a video presentation at the American Nuclear Society meeting in New Orleans in November 2003 :

We cannot afford another accident, there is still a lot of work that needs to be done in the area of safety, particularly in the area of applying safety standards and safety culture uniformly across the industry.

En mulig ulykke ved det britiske atomanlegget Sellafield kan bli verre for Norge enn Tsjernobyl-ulykken var i 1986, advarer Statens strålevern. En Sellafield-ulykke vil i verste fall kunne sende inntil 50 ganger mer radioaktivt nedfall over Norge enn hva som var tilfellet i det hardest rammede området etter Tsjernobyl.

Det er i hovedsak en ulykke ved lageranlegget B215 som kan true Norge. Her lagres rundt 1 000 kubikkmeter høyaktivt avfall i 21 ulike tanker. Skulle så mye som 10 prosent av alt innholdet i tankene lekke ut, så vil det skape betydelige problemer på lang sikt, ikke minst innenfor landbruk og matvareproduksjon. Store deler av landet ville blitt berørt dersom værtypen var en annen enn i ulykkesscenariet. Ulykkehendelsene ved Sellafield har vært mange og radioaktivt materiale kan slippe ut av anlegget, for eksempel ved brann eller en eksplosjon.

- En ulykke ved Sellafield er heldigvis ikke veldig sannsynlig, sa miljøvernminister Erik Solheim (SV) til NTB høsten 2009. Men britiske sikkerhetsmyndigheter går nå ut og advarer mot at sikkerheten ved Sellafields eldste anlegg er for dårlig og at risikoen for en alvorlig ulykke er stor. Nå krever de at Sellafield Ltd omprioriterer ressursene sine og får fart på sikkerhetsarbeidet.

- Vi er bekymret for at risikoen for en stor hendelse er altfor høy, på grunn av forfall og forsinkelser, sa inspektør Mark Foy i Nuclear Installations Inspectorate (NII) på et folkemøte i Sellafield forleden, ifølge avisa Whitehaven News.

Mer info:

torsdag 11. februar 2010

Sellafield oppe i Stortingets spørretime

Spørretimespørsmål fra Nikolai Astrup (H) til miljø- og utviklingsministeren

Datert: 03.02.2010
Besvart: 10.02.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Organisasjonen "Lofoten mot Sellafield" har etter lang planlegging fått møte EU-kommisjonen om Sellafield 3. mars i Brussel, men har fått beskjed om at verken miljøvernministeren eller andre representanter for politisk ledelse i departementet kunne delta. Dette oppfattes som om Regjeringen ikke prioriterer Sellafield, og gir "Lofoten mot Sellafield" dårlig ballast i Brussel. Kan statsråden forsikre om at Regjeringen prioriterer å stanse lagring av radioaktivt avfall, og hvordan vil statsråden følge opp dette arbeidet?

Spørsmål 15
Nikolai Astrup (H)
[11:27:23]: «Organisasjonen «Lofoten mot Sellafield» har etter lang planlegging fått møte EU-kommisjonen om Sellafield 3. mars i Brussel, men har fått beskjed om at verken miljøvernministeren eller andre representanter for politisk ledelse i departementet kunne delta. Dette oppfattes som om Regjeringen ikke prioriterer Sellafield, og gir «Lofoten mot Sellafield» dårlig ballast i Brussel.

Kan statsråden forsikre om at Regjeringen prioriterer å stanse lagring av radioaktivt avfall, og hvordan vil statsråden følge opp dette arbeidet?»

Statsråd Erik Solheim [11:28:04]: La meg først takke både Presidentskapet og spørreren for velviljen til å flytte dette spørsmålet fram. Det var meningen jeg skulle reist til Washington om en time, men det ser ut til at snøværet der har klart det bin Laden aldri klarte, nemlig totalt å lamme Washington. Så i prinsippet kunne dette spørsmålet tas senere i dag, men jeg går ut fra at vi bare fortsetter nå.

Svaret på spørsmålet kan oppsummeres i ett ord, nemlig: Ja. Vi vil gjøre hva vi kan når det gjelder Sellafield. Møtet som Bellona og «Lofoten mot Sellafield» arrangerer i Brussel 3. mars, dreier seg om sikkerheten ved Sellafield og andre europeiske atomanlegg. Dette er noe vi tar på aller største alvor, fordi et uhell ved Sellafield vil være en ulykke som kan påvirke norsk territorium, og være veldig alvorlig for Norge.

Jeg ser arrangementet som positivt og nyttig. Det er et viktig bidrag for å sette fokus på sikkerheten ved risikable atomanlegg i Europa. Jeg deltok på et liknende møte i Oslo for et år siden, og la meg understreke at det gjorde jeg nettopp fordi jeg syntes dette var et veldig viktig og positivt initiativ. Jeg tror ikke det har vært vanlig at miljøvernministre tidligere har deltatt på møtene, men jeg deltok fordi jeg syntes det var viktig. Jeg ble imponert over den arenaen dette var for dialog mellom norske og britiske aktører. Både britiske myndigheter og de nye amerikanske eierne av Sellafield stilte opp. Det ser jeg veldig positivt på. Det var en veldig positiv dialog om hva som kan gjøres for sikkerheten, så det var et godt og nyttig arrangement med positiv vilje også fra britisk og amerikansk side.

Når det gjelder det kommende møtet i Brussel, har det hele tiden vært klart at Miljøverndepartementet skal være representert der og legge fram Regjeringens syn på saken. Det har vært meddelt «Lofoten mot Sellafield», og det har vært planen hele tiden å delta på embetsnivå. At jeg skal ha trukket meg fra denne konferansen, er ikke riktig. Det har hele tiden, som sagt, vært meddelt at vi vil delta på embetsnivå. Det vi nå vil gjøre, er en kombinasjon: Vi vil delta med våre mest kompetente folk fra embetsverket. Statens strålevern vil delta, og min politiske rådgiver Audun Garberg vil komme. Jeg er på reise til Malawi og Mosambik på akkurat det tidspunktet for å diskutere et annet viktig miljøspørsmål, nemlig klimatilpasning.

For ytterligere å understreke hvor viktig vi mener møtet er, reiser «Lofoten mot Sellafield» til arrangementet i Brussel med økonomisk støtte fra Miljøverndepartementet. På møtet i Brussel vil Statens strålevern presentere resultatene av de beregningene de har gjort av mulige konsekvenser for Norge av et større utslipp fra Sellafield, som ble lagt fram i fjor. Som Astrup sikkert er kjent med, viser den rapporten at større utslipp fra lagrene av flytende, høyaktivt avfall i Sellafield kan føre til meget betydelige radioaktivt nedfall også over Norge, og har potensielt langt større konsekvenser enn det Tsjernobyl hadde. Hvis det skjer på de gale dagene, med gale vindretninger og et betydelig utslipp, er det særlig for Vestlandet vesentlig mer alvorlig enn Tsjernobyl i verste fall. Det er noe vi må prøve å stoppe og noe vi også må forberede en beredskap for.

Når man ser denne alvorlige trusselen mot Norge i sammenheng med rekken av større og mindre uhell de senere år, og kritikken fra britiske myndigheter av sikkerhetskulturen ved anlegget, gir det grunn til bekymring. Jeg ser det derfor som viktig at britene nå iverksetter effektive tiltak (presidenten klubber) for å redusere risikoen så raskt som mulig (presidenten klubber).

Representanten Astrup er sikkert kjent med at Regjeringen hele tiden har lagt betydelig press på den britiske regjeringen for å få redusert risikoen for en større ulykke i Sellafield. Dette har vært tatt opp både av statsministeren, utenriksministeren og meg selv ved ulike anledninger. Det er også etablert en god faglig dialog mellom Strålevernet og britiske sikkerhets- og forurensningsmyndigheter (presidenten klubber).

Presidenten: Presidenten vil minne om at den normale tid for å svare på spørsmål er 3 minutter.

Statsråd Erik Solheim [11:31:50]: Da skal jeg ta resten i et eventuelt oppfølgingsspørsmål.

Presidenten: Det er jeg helt sikker på at statsråden makter!

Nikolai Astrup (H) [11:31:59]: Jeg takker statsråden for svaret. Det gleder meg at han er opptatt av problemstillingen.

Vi har jo det samme underlagsmaterialet om dette, nemlig Statens stråleverns rapport fra i fjor. Det er jo helt riktig, som statsråden sier, at en eventuell ulykke kan få store konsekvenser, spesielt på Vestlandet. Man snakker om ti til femti ganger så stort nedfall som det man hadde etter Tsjernobyl, i de mest berørte områdene i Norge. Så dette er alvorlig.

Hvordan jobber statsråden konkret mot britiske myndigheter? Han nevnte at det hadde vært møter. Hvor tett er den dialogen? Men også: Hvordan jobber man konkret opp mot EU-kommisjonen, som en viktig alliert i dette spørsmålet, og opp mot irske myndigheter, som en berørt part, som kunne være en god alliert for Norge? Så legger jeg merke til at man fra statsrådens hold ikke prioriterer møtet med Europakommisjonen, og heller ikke på statssekretærnivå, men sender en politisk rådgiver.

Statsråd Erik Solheim [11:33:03]: Bare for å oppklare enhver misforståelse om det siste: Dette er jo ikke et møte med EU-kommissæren på området. Det er – hva skal man si – et møte av mer privat karakter. Men det er likevel et viktig møte. Derfor har vi gitt økonomisk støtte til det. Derfor vil min politiske rådgiver delta, og derfor vil både Strålevernet og embetsverket delta.

Når det gjelder det andre spørsmålet, har vi en politisk dialog med britiske myndigheter der vi forsøker å legge så mye press på denne saken som overhodet mulig. Det var det jeg skulle lese opp i det første svaret. Jeg skrev også brev til Ed Miliband, min britiske kollega, om saken i fjor. Vi har en faglig dialog gjennom Strålevernet og på embetsnivå. Vi har også en dialog med de amerikanske eierne for å se på sikkerhetstiltakene. Det er helt riktig, som Astrup sier, at Irland har vært en stor alliert her. Norge og Irland har tradisjonelt hatt veldig like synspunkter, i og med at det er to naboland som begge kan bli berørt. Vi vil selvsagt, når de nye kommissærene nå kommer på plass i Brussel, ha en dialog med dem for å se hvordan vi eventuelt kan samarbeide med EU på dette området.

Nikolai Astrup (H) [11:34:05]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det var en stor lekkasje fra deler av anlegget i 2005 som gjorde at en del av det ble stengt frem til 2007. Så ble det gjenåpnet, etter det som jeg oppfatter som norske protester. Meningen er at den delen av anlegget skal stenges permanent fra 2010. Har statsråden fått garantier fra Storbritannia om at så vil skje?

Statsråd Erik Solheim [11:34:40]: Jeg kan ikke si at vi har fått noen garantier på dette området. Det er ikke til å legge skjul på at det er forskjellige synspunkter fra norsk og britisk side på dette området. Vi vil fortsette med å presse på. Vi ønsker en så rask som mulig stenging. Og vi ønsker framfor alt at det ikke tas nye skritt som vil forlenge levetiden, f.eks. ved å bringe inn atomavfall fra andre deler av verden til destruering der. Så vi vil gjøre hva vi kan for å få det stengt.

Dersom det skulle bli regjeringsskifte i Storbritannia ved valget i mai, som i hvert fall ikke er umulig – for å si det forsiktig – vil vi selvsagt umiddelbart ta kontakt med de nye britiske myndighetene for å uteske deres syn på det og legge press på dem også.

onsdag 3. februar 2010

Miljøvernministeren svikter oss i Sellafield-møte med EU

Pressemelding Lofoten mot Sellafield og Bellona

Miljøvernministeren velger å ikke delta i et lenge planlagt møte med EU om atomavfallsanlegget i Sellafield. Møtet skulle finne sted i Brussel 3. mars, og arrangeres av ”Lofoten mot Sellafield” og Bellona i samarbeid med eierne av Sellafield-anlegget, Sellafield Ltd.

Det er veldig beklagelig at Miljøvernministeren avlyser, og det kan ikke bety annet enn at regjeringen ikke prioriterer Sellafield. Dette gir oss en meget dårlig ballast i Brussel, og signaleffekten vil være meget negativ, sier Nils Bøhmer, Bellona.

Men vi er glade for at Nordland Fylkeskommune og Nordisk Råd deltar, sier Per-Kaare Holdal, Lofoten mot Sellafield.

Møtet har vært planlagt i over et år og miljøvernministeren deltok i møtet i Oslo 13. januar 2009 hvor planene for EU-møtet ble lagt. Vi føler det slik at Miljøvernministeren svikter saken ved ikke å delta i Sellafield-møte med EU, sier Nils Bøhmer, Bellona og Per-Kaare Holdal, Lofoten mot Sellafield.

Nå tar Høyre ved Nikolai Astrup regjeringens manglende engasjement og deltakelse på EU-møtet opp i Stortingets spørretime.

Målet med møtet i Brussel 3. mars er å skaffe internasjonal dokumentasjon på at sikkerheten ved Sellafield er tilstrekkelig når det gjelder behandling av høyradioaktiv avfallsvæske (HLW) ved Sellafield, og at det ikke kan forårsake radioaktiv forurensing til Norge, Norden og andre europeiske land, sier Per-Kaare Holdal, Lofoten mot Sellafield.

Politisk ledelse i Norge har stilt seg kritisk til Sellafield. Dette er noe som er blitt sagt om atomavfallsanlegget:

Miljøvernminister Erik Solheim til Dagbladet, 12. oktober 2009:
- Thorp-anlegget i Sellafield må legges ned. Dette er en farlig nabo som vi ikke vil ha. Jeg kommer til å ta kontakt med britiske myndigheter tidlig denne uka,

Seniorrådgiver i Miljøverndepartementet Fredrik Theisen til Dagbladet, høsten 2009:

- På Sellafield er det lagret radioaktivitetsmengder som tilsvarer 80 ganger det som slapp ut i Tsjernobylulykken. Det vi er bekymret for, er at det skal slippes ut store mengder avfall til luft. Tar vestavinden tak i det, tar det ikke lang tid før vi får det over til Norge som nedfall og luftforurensing. Et utslipp på én eller ti prosent vil være et stort utslipp.

Se også i vedlagte dokument hvor det er referert til den alvorlige
rapporten til Statens Strålevern.

søndag 24. januar 2010

Korallrev ødelegges

Havet truet av surere og høyere temperatur.

Innen 2050 frykter man at de store korallrevene kan være ødelagt.I annen omgang venter man at visse typer plankton som opptrer i så store mengder at de faktisk lar seg fotografere fra verdensrommet, vil rammes.

Det dreier seg om planteplankton, i første rekke typen coccolithoforider med kalsittskall. For disse blir det mer vanskelig å produsere skallet. Dette er plankton i bunnen av næringskjeden som alt liv i havet, direkte eller indirekte, er avhengig av.

Kontinuerlig opptak av karbondioksid fra luften som i sjøen omdannes til karbonsyre. Særlig mikroorganismer som plankton, koraller og mindre skalldyr står i fare for å rammes, på sikt også større organismer. Fortsetter surhetsgraden i havet å øke, vil den kjemiske balansen bli forrykket, og kan i verste fall utslette visse former for liv, skriver det anerkjente britiske tidsskriftet Nature.

- Forsuring av verdenshavene representerer kanskje en større trussel enn global oppvarming, sier oseanograf, professor Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet i Bergen til Aftenposten. - Forsuringen medfører en del uforutsette konsekvenser som vi pr. i dag har liten oversikt over. Men vi aner at de kan bli alvorlige, sier han.

lørdag 23. januar 2010

- vår herres klinkekule

Miljøvernere blir ofte betegnet som miljøaktivister eller aktivister som er mot det meste. Utviklingen i dag med klimaendringer for vår klode viser at verden er liten også i denne sammenheng. Det er grenser på hvor mye giftstoffer som kan spres ut fra menneskeheten.

Undertegnede har lenge jobbet med problemene omkring brukt atomavfall, frykter nå at klimaproblemene skal føre til økt bruk av kjernekraft. Når det gjelder atomindusti og atomavfall har jeg nå fått tilgang til en rapport utarbeidet av Østerrike om status på vår jord, miljø og utsiktene framover. Dette er lesestoff som kan ødelegge nattesøvnen for en hver og det er all grunn for enhver å bli aktivister for miljøet og våre barns framtid.

Alternativ energi er tema og løsningen for mange nasjoner er atomkraftverk. Dette er en negativ utvikling og vår klinkekule kan bli en bombe. Det er ikke for ingenting at verden er mot at Iran og Nord-Korea skal bygge atomkraftverk. Terrorfaren og avfallshånteringen finnes det ikke løsning på i dag. Avfallshånteringen i dag minner om strutsen. Vi graver et hull i bakken og legger både avfall og fornuften der, så får våre framtidige generasjoner ta problemene.

Vi er kommet til et punkt at verden nå må dra i lag for å stoppe den negative effekten av klimaendringene. Skal vi gjøre det ved å hindre uland som Kina og India å komme opp på samme nivå som oss ? Nei, det er ikke løsningen. Løsningen er å redusere CO2-utslippene totalt sett og det kan bare gjøres med alternativ energi og ny teknologi på de fleste områder. Her er vi inne på et vesentlig punkt og som kan være Norges mulighet. Primærnæringen er truet ved klimaendringene og næringer som produksjon av solcelle-panel vokser til å bli milliardnæring. De tre rikeste personer i verden produserer teknologi og kompetanse. Vi bør bruke deler av vår oljeinntekt til å utvikle og produsere teknologi for framtiden. Dette er investering for framtidige generasjoner som kan være med på å snu den negative utvikling for vår klode og skape arbeidsplasser for våre distrikter.

I begynnelsen av mars reiser vi, miljøaktivistene Lofoten mot Sellafield - ”voktere av vår felles blå åker”, til Brussel med Sellafield-problemet for å forsøke å hindre et nytt Tjernobyl. ”Voktere av vår felles blå åker” mener lekkasjer og flere tidligere episoder viser at sikkerhetskulturen ved anlegget er altfor dårlig.

Skal vi kunne endre verdens utvikling angående miljøet og klimaendringene må du og jeg gjøre noe før det er for sent. Ja takk, begge deler, sier Ole Brumm. Han lever i en liten hundremeterskog. Politikerne sier også ja takk, begge deler, men kan vi fortsette utviklingen slik den har gjort og samtidig bevare vår klodes miljø og høste godt av den også i fremtiden? Vi snakker om et verdens klima - ikke 100-meterskogen. Kunnskap om klimaet og utvikling av moderne teknologi vil være avgjørende for en vellykket framtid.

Våre politikere er det du som velger og for våre barns og barnebarns framtid må vi velge politikere som har mot og vilje nok til å endre den skadelige utviklingen for vårt klima. Vår herres klinke kule er fortsatt blå og liten.

– bli også du en vokter av vår felles blå åker.

fredag 22. januar 2010

Vår blå åker – havet – bli stadig surere

Det øverste laget i verdens hav – vår felles blå åker – har blitt 30 prosent surere enn før 1860. Og årsaken er det i dette tilfellet ingen tvil om, nemlig menneskelig forurensning med utslipp av CO2.

Denne forsurningen skjer ved at havet tar opp CO2 direkte fra atmosfæren. Når CO2 oppløses i havet dannes kullsyre som øker surheten. Vår felles blå åker tar opp ca. 30 prosent av alle våre CO2-utslipp og siden førindustriell tid har over 50 prosent av menneskelig utslipp havnet i havet.

Forsurningen av norske havområder er i ferd med å bli et stor problem som vi er nødt til å ta tak i omgående. Dette kan få store konsekvenser for våre fiskerier, havbruksnæringen og turismen langs hele vår kystlinje. Dette fører til at forskjellig plakton som forskjellig fiskearter lever av vil bli kraftig redusert og vi vil se effekten av dette allerede i 2030 i Barentshavet. Undertegnede har deltatt som representant i referansegruppen for forvaltningsplanen og er egentlig blitt skremt over hvor lite som egentlig kommer fram når det gjelder viten og mangel på viten på konsekvensene av de menneskelige aktivitene som forurenser. En trussel i forsurningen av havet er at korallrevene utenfor kystlinjen vår slutter å vokse og deretter vil gradvis død.

Forsurningen er den disidert største trusselen, i tillegg til temeraturstigninen er klart en trussel for vårt store og produktive matfat – vår felles blå åker.

- vokter av vår felles blå åker